Grusler

kaller mamma det. Ting du MÅ gjennom. For hennes del var det å spise middag som barn. For min del er det ting som ikke er grusomt, men som ikke er lystbetont heller. Som å dra til tannlegen i dag. Har ei tann som krangler fortsatt, etter to besøk i stolen. Ser for meg rotfylling eller trekking. Men det er kanskje å svartmale det. Uansett; en ordentlig grussel. Kort sagt; noe jeg gruer meg til. Og jeg skal være som Tobias (vår avdøde hund) når han slapp fri fra dusjen når det er over.

Medlidende tanker mottas med takk.

Ellers må jeg si at det er utrolig koselig å se hvordan blogging har fått sin renessanse. Hurra for Kim, Dan, Peter og resten av de på lista!

Siden sist har vi vært i Førde. Det var trivsel. Men fjellene på vestlandet kveler meg. Gi meg viddene på Dovre anytime. Frokostene til vertskapet var uovertrufne, da. Fjell eller ikke fjell. Pannekaker en dag, nybakte scones den neste, og grillede grønnsaker og bacon i friluft den siste morgenen. Takk, takk:)

I helga var vi sosiale og fornuftige. Venner på besøk, kafé, restaurant og kaffebesøk borte. Men også klipping av gress ved nyhuset og vasking av trapp i fellesoppgangen, samt rydding. Sånt får meg til å føle meg veldig voksen. Vet ikke om jeg liker det.

I dag er det jobb, resten av uka er rimelig fri. Også blir det Østersund til helga. Bort fra flagg og korpsmusikk. Det tror jeg kan bli koselig.

:) M