Rapport fra sofaen

Nå begynner jeg endelig å bli bedre og tør faktisk håpe på en påske med skigåing og uteaktiviteter. Er fortsatt sykmeldt og sitter i stua sammen med mamma og spiser godteri (eller schnavvvvel, som vi sier i Trøndelag) og ser på gamle familievideoer. Sjefen vil ikke ha meg tilbake på jobb før etter påskeferien. Jeg fikk beskjed om å ta det med ro, kose meg og bli frisk, og det tenker jeg å gjøre. Men formen er absolutt stigende. Ørene er ikke så tette, svimmelheten er nesten forsvunnet og bihulesmertene er borte. Sola skinner i et vårlig Trondheim og jeg synes livet er ganske herlig. Sees på fjellet!