Ofte tenker jeg...

Hvorfor bor jeg i Norge når jeg kunne bodd her:

Cayman Islands

her:

Roatan Island

eller her:

Boayan Island

Hvorfor gidder vi å traske rundt i slaps og isvind, være i mørke morgen og kveld hele vinteren (og den er lang), rase rundt fra jobb til møter til avtaler, fryse i kjølige sommernetter, sitte inne på et kontor hele uka (ja, jeg hater fortsatt å jobbe), betale HØYE skatter og avgifter, og leve livet i A4-format fordi "det er sånn det er"? Når vi kan bo i en bungalow ved havet, leve enkelt, sove i hengekøye, spise frokost med tærne i azurblått hav, være sammen med venner, spise kokosnøtter og egenfisket fisk, og ta det med ro. Hvorfor går det ikke an?